Som dere sikkert har lagt merke til så er det ikke så ofte nye innlegg på min blogg. Sant og si så har jeg ikke hatt så mye interessant å skrive om de siste årene, for det skjer ikke så mye i livet mitt akkurat. Den siste tiden har jeg likevel fått skrivekløen litt tilbake for jeg elsker å egentlig å tømme tankene mine og dele de med de som gidder å lese.
For en tid tilbake skjedde det noe som fikk meg til å tenke litt, jeg ble litt indirekte kalt selvopptatt av noen jeg kjenner. Det er ikke sikkert det var ment sånn, men jeg oppfattet det på denne måten. Så begynte jeg å tenke litt da, er jeg virkelig det ? For når jeg beskriver meg selv så er ikke det et av ordene jeg ville brukt.
Så tenker jeg litt igjen da, og da forstår jeg jo at dere som ikke er her nede selv, vet jo ikke hvordan vi har det. Så jeg tenkte jeg skulle forklare litt.
Hva er det jeg gjør i livet mitt?
Jo, jeg bor i fremmed land, langt fra familie og venner, jeg sitter på skolen hver dag, når jeg kommer hjem så leser jeg eller kapitulerer i sofaen med en serie. Helgene går også med til det samme, det er en evig runddans.
Skoleåret er lagt opp slik at vi har 14 uker introduksjon, der vi er på skolen hver dag og har "fri" i helgene. Så kommer de 7 ukene med et rent helvete, også kalt eksamensperioden.
Da er jeg ikke ute av huset omtrent, kun når jeg må handle noe eller må utføre et ærend som jeg har drøyet altfor lenge allerede og jeg leser i minst 10 timer hver dag.
I disse ukene kan man selv legge opp eksamene bortimot slik man ønsker. Det høres fint ut tenker du, da kan man jo ta masse eksamener med en gang også kan man ta seg ferie i 4 uker! Det tenkte ihvertfall jeg når jeg startet, desverre er realiteten en litt annen. Det finnes så klart noen unntak, men de er så sjeldne at de ikke trenger å nevnes her.
For det er nemlig ikke sånn at man som student i Ungarn lever et bedagelig liv med festing og et rikt sosialliv. Eller, man kan jo gjøre det, men da står man ikke eksamene sine.
Og eksamener, det er det mange av. De første 3 årene har vi som regel 4/5 store eksamener hver periode og da mener jeg så store at du har mest lyst til å grine når du ser å topiclisten, fordi du skjønner at selv med jævla gode notater og en på grensen til syk kustus på deg sjæl så har du ikke sjangs i havet til å lære deg halvparten engang. I tillegg til de små før og under eksamenspeiroden.
De neste 3 årene har eksamene mindre pensum, men er desto flere (enkelte av mine venner har 12 eksamener nå!!)
Så er det jo ikke heller sånn at de fleste av eksamene er særlig hyggelige, det er ikke uvanlig å bli kalt dum, få beskjed om at man burde finne seg noe annet å gjøre eller får beskjed om at man burde lest mer, det er på en hyggelig dag !
Psykologisk krigføring kan man kanksje kalle det, de bryter deg ned før de bygger deg opp og former deg sånn de vil ha deg. Det er jo ikke rart man bli sliten ? Hvorfor gidder du, tenker du kanskje? Men så har man de gangene da alt klaffer og man kommer ut fra eksamen og føler seg helt på toppen av verden, det er som en over middels god orgasme !
Når man endelig er ferdig med eksamensperioden, noe som ofte betyr siste eksamen på fredag den siste uken, da er det ikke ferie, da er det rett på nye 14 uker med introduksjon med påfølgende nye eksamener i 7 uker.
Vi har ikke engang ferie til jul, vi har fri 1. & 2. juledag da og 1. nyttårsdag, ellers er det eksamener. De fleste velger riktignok noen dager hjemme i jula, men slett ikke alle !
Vi har påskeferie, men den går stort sett med til lesing om man faktisk tar seg tid til å reise hjem, mens man sitter å forbanner alle bilder fra fjelltur på Facebook og Instgram.
Sommerferie har vi også, gudskjelov. Likevel betyr dette for de aller fleste bare uker med jobbing om man er så heldig at man har fått seg en jobb. Stipendet varer ikke evig veit du :p
I tillegg har vi etter både 3. og 4. året 4 uker med praksis som skal gjennomføres. Når da, spør du ? Selvfølgelig i sommerferien. Så mye fri blir det uansett ikke.
Det var da voldsomt mye klaging tenker du kanksje, og vet du, du har helt rett! Men dette er den upolerte sannheten om hvordan livet mitt egentlig er, de dreier seg om denne runddansen 24/7 og det er dette som opptar meg.
Men det er jo dette jeg har valgt å gjøre, av egen fri vilje til og med (jeg har noen medstudenter som blir presset hjemmefra til å bli leger, uten å ville det selv) det presset har heldigvis ikke jeg.
Samtidig håper jeg at folka mine føler at jeg ser de og at de fortsatt kan "bruke" meg som venn om de trenger meg, og jeg vet at jeg har samme muligheten tilbake. Jeg har min gjeng her i Pècs som jeg kan lene meg på når ting blir vanskelig her nede og jeg har min gjeng hjemme i Norge.
Jeg setter umåtelig pris på dere alle sammen!
Så til syvende og sist vil jeg bare si at: Ja, jeg er kanskje selvopptatt for øyeblikket og jeg vil nok fortsette med det i noen år til, men jeg håper også at jeg fortsatt er den samme som jeg var før jeg kom hit.
Jeg vet at de som teller for meg, de klarer å "stå han ut" for jeg lover at jeg kommer sterkere tilbake <3
Til sist et lite bilde som jeg føler demonstrer eksamensperioden, null sminke, trøtt i trynet og passe lei livet !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar